Vi overlevde Nord-Korea...

... paa tross av amerikanske provokasjoner og Nord-Koreanske atomtrusler.

Naa er vi kommet til Filippinene og er paa den fantastiske oya Boracay.

Ikke mye aa klage paa her med unntak av at sola kan vare vanskelig aa lokke frem i regntiden. Saa det spoers om Heidi klarer aa skaffe den nodvendige brunfargen. Oystein er derimot fornoyd. Her er det muligheter for aa prove en topp golfbane, samt dykking og kitekurs. Vaar lille bloeff med at vi er paa honeymoon soerget for at vi fikk oppgradert rommet vaart til en bungalow rett paa stranda. Paa en barrunde paa loerdag havnet vi tilfeldigvis paa et bord med en gal australsk homo i 50-aarene og hans 30 aar yngre lokale loverboy. Australieren som har bodd paa oya i 7 aar kan beskrives som en kloning av Austin Powers og Uwe Rosler. Det hele endte i en fyllekule og dundrende hodepine sondag. Veldig goy.

-

Her er vi naa:

http://maps.google.com/

Soek etter:
Boracay Island, Malay, Aklan, Western Visayas, Philippines

Nord-Korea:

Det er vanskelig aa beskrive opplevelsene vi har hatt de 4 dagene i Nord-Korea. Landet er nok et av de merkeligste som finnes paa kloden. Som et av faa land har de overlevd den kalde krigen, og landets lederskap gaar i arv fra far til soenn noe som er uvanlig for komuniststatene. Kim Il Sung som doede i 1994 (han omtales konsekvent som "The Great Leader") tilbes som en gud. Sammen med hans soenn (som omtales som "The Dear Leader") utgir disse religionen i landet. Alle innbyggere maa til en hver tid gaa rundt med en pin av Kim Il Sung og overalt finnes det gedigne statuer og bilder som maa tilbes, samt enorme propagandaplakater.

Den eneste maaten aa reise i Nord-Korea er gjennom en gruppetur. Vi reiste sammen med 7 andre og fulgte et strengt, overvaaket og regisert opplegg fra morra til kveld slik at de kunne vise frem landet som et kommunistisk paradis. Naar vi reiste rundt opplevde vi at "tilfeldige" barn og pensjonister var skuespillere plassert der for aa vise oss et fornoyd befolkning. Vi opplevde flere ganger at vaare guider ble stoppet av mulige overvaakere naar vi avvek fra det opprinnelige programet.

-

Foerste post paa programmet i Pyongyang var det obligatoriske besoeket til Kim Il Sungs mausuleum. Alle turister maa gjennom denne hyllesten av den doede lederen. Vi maatte pynte oss i dressbukse og skjoert for aa komme inn. Sammen med de lokale fremmoette maatte vi legge frem blomster og bukke hoytidelig tre ganger foran liket av "The Great Leader". Hele greia var mildt sagt surrealistisk naar vi saa flere graate en skvett. Dessverre var det ikke tillatt aa a bilder.

Pyongyang var fullt av fantastiske, men uforstaaelige byggverk. Vi bodde i et kjempehotell i 39 etasje med over 1000 rom. Merkelig aa bo der naar hotellet var nesten tomt. Ellers var vi innom foelgende spesielle sights:

-verdens stoerste pyramide (den er halvferdig etter at de gikk tom for penger i 1995. Ettersom de heller ikke har raad til aa aa rive ruver den som et spoekelseshus som de helst ikke vil vise frem)

-verdens stoerste fotballstadion (150.000 sitteplasser)

-en kopi av triumfbuen i Paris, men selvsagt stoerre

-verdens dypeste metro

-verdens stoerste Kim Il Sung Statue

-

Kanskje de burde brukt penger paa mat til folket? De fattige var stort sett skjermet fra glansbildet vi ble vist, og det vi saa utenfor byene fikk vi ikke lov aa ta bilde av.

Her er et bilde fra den neste stoerste byen vi besoekte. Nord-Korea har store og breie veier, men biler var det lite av. Paa en 3 timers busstur paa en 4-felts motorvei moette vi ca. 10 kjoretoy.

Som en del av programmet fikk vi besoeke en skole. Der ble vi geleidet innom klasserom etter klasserom og saa unge jenter spille og synge for oss paa en robotaktig maate paa et meget hoeyt nivaa. Her ser dere en videosnutt av de yngste i 5-aarsalderen synge.

-

Video

-

Det hele var meget imponerende, men vi satt igjen med en ekkel foelelse etterpaa. Det var lite smil aa se og man kunne foele Kim Il Sung overvaake dem. Norske skolebarns opptredener bir nok en nedtur heretter...

Et annet hoydepunkt var besoeket til grensen mellom Nord og Soer-Korea. Dette er en av de mest bevoktede grenser i verden og mens vi var der var det ekstra spent pga. USAs militaerovelse og Nord-Koreas trussel om atomkrig. Vaar guide derimot, kapteinen, virket ikke spesielt bekymret og han stilte opp paa bilder mens han smilende fordomte "okkupanten" USA.

Bak ser dere Sor-Korea. Vi fikk ogsaa noen glimt av amerikanske soldater.

Her ser dere Heidi sitte i Soer-Korea (juhu - vi fikk enda et nytt land). I dette rommet holdes forhandlinger mellom partene. For tiden er de ikke paa talefot, og i foelge Nord-Korea er det selvsagt USAs feil.

-

Allerede paa flyplassen i Pyongyang gjorde vi en uventet oppdagelse. I foelget vaart var det nemlig med en FRP-politiker som er inne i sin tredje periode paa Stortinget. Hvem skulle tro at vi traff en FRP-er i selveste Nord-Korea? Det maatte vi selvsagt ta bilde av, her foran et minnesmerke av falne koreanske krigsthelter.

Legg merke til pinsen han har paa seg. Ettersom alle nordkoreanere baerer Kim Il Sung pins valgte han aa hylle partiet sitt. Han nektet aa legge ned blomster. Dessverre for oss, et slikt bilde kunne gitt oss noen tusenlapper fra VG.

-

Koreanerne sliter ikke med aa velge hvilket antrekk de skal ha paa seg. Her ser dere standardantrekket for menn.

Samfunnet ellers er veldig militarisert. Kvinner og menn i uniform er det overalt, men strengt forbudt aa ta bilde av.

-

Oeystein fikk proeve Nord-Koreas eneste golfbane. Her med vaart hotell i bakgrunnen.

Det var sannsynligvis paa denne banen "The Great Leader" fikk 12 hole in one foerste gang han spilte golf. Imponerende.

-

Hva synes du om den nye traktoren jeg har kjopt pappa? Den er siste mote i Nord-Korea.

Naa blir det noen dager med forhaapentligvis sol her paa stranda, foer det blir en dag i Manila og hjemreise onsdag.